Sosialisering

Alle oppdrettere ønsker å sende sine valper ut i verden med den best mulige starten. Alle valpekjøpere ønsker seg en sosial og veltilpasset hund. Så hva kan oppdretter og valpekjøper gjøre for å sikre valpen den optimale start på livet?

Tekst: Anne Buvik. Foto: Cilje H.A. Moe

- Den viktigste perioden for sosialisering er i tidsrommet 5-14 uker, uten at vi skal henge oss alt for mye opp i datoer. Det er ganske store forskjeller, både individuelt og mellom de ulike raser, sier veterinær og atferdskonsulent Gry Eskeland.

Eskeland har jobbet med adferd hos hund siden veterinærstudiene tidlig på 90-tallet, og driver i dag Nedre Glomma Dyreklinikk i Fredrikstad, hvor hun også tilbyr atferdskonsultasjoner.

- Nær kontakt med mennesker er selvsagt det aller viktigste i denne perioden. Valpene behøver å treffe flest mulig ulike mennesker – barn og voksne, menn og kvinner, gamle og unge, for å bli trygge og lære seg å kommunisere best mulig. Det er også fint om valpene tidlig får kontakt med andre hunder og andre typer dyr.  Spesielt om de skal bo i et miljø med for eksempel katter, hester eller sauer, sier Eskeland.

Dunker voksen og valp

Sosialisering er avgjørende for et godt hundehold

Kunnskapen omkring sosialisering og miljøtrening av valper er blitt mye større med årene.  De aller fleste som oppdretter eller kjøper hunder, vet at det er viktig at valpen får nærkontakt men mennesker fra veldig ung alder, og at den ferdes i ulike miljøer. Å delta på valpekurs er en selvfølge for mange i dag.

- Men ikke alle har det klart for seg at denne perioden varer ganske lenge, og at man bør jobbe aktivt med hunden i dens to første leveår. Det kan være mye arbeid, men betaler seg i form av en hund som er veltilpasset og sosial resten av sitt liv, understreker Espeland.

De fleste valper leveres fra oppdretter når de er åtte uker gamle. Mange oppdrettere har lagt ned et stort arbeid med å introdusere valpen for ulike erfaringer og opplevelser. Denne kunnskapen kan det være lurt å videreformidler til valpekjøpere, slik at de kjenner til mest mulig av valpens bakgrunn.

- Har valpene møtt andre dyr, i så fall, hva slags dyr? Har de møtt hunder av andre raser og annet utseende enn sin egen? Har de vært eksponert for lyder som støvsuger, vaskemaskin, radio, tv, tordenvær, skramling? Har de møtt ulike typer mennesker hva kjønn og alder angår? Dette er nyttig informasjon man bør bringe videre, påpeker Eskeland.

Noe er arv

Det er viktig å påvirke der man kan, og gjøre sitt beste for å utvikle valpen i ønsket retning. Nå vil det alltid være en del av hundens mentalitet som skyldes arv, og det er ikke alltid denne delen lar seg korrigere. Dette handler ofte om spesifikke egenskaper. En jakthund har naturlig interesse for vilt og for å forfølge. En gjeterhund vil ha gjeterinstinkter. Dette er i liten grad trenbart. Arv spiller en signifikant rolle når det gjelder mange karaktertrekk hos hunder.

Selv om det er enkelte arvelige trekk det er vanskelig å påvirke i særlig grad, er det svært mye som kan gjøres for at valpen skal utvikle seg i riktig retning.

Det er svært viktig å sosialisere valpen og legge ned mye arbeid i de to første årene. Per definisjon handler sosialisering om å få positive, behagelig opplevelser og lære at ting ikke er farlige.

- Ikke alt vi kaller sosialisering, er det. Ikke ta med valpen i flere og flere sosiale settinger hvis du opplever at den blir reddere og reddere for hver gang. Da er det ikke sosialisering du driver med, da er det sensitisering, og da kan du i verste fall få en valp med fryktproblemer. Så ta valpen ut, men tenk gjennom hvor mye, hvor lenge og i hvilke miljøer. Så unngår man i størst mulig grad av valpen blir skremt, avslutter Gry Eskeland.

Våre samarbeidspartnere:

Norsk Kennel Klub

Nils Hansensvei 20
Bryn, Oslo
Postboks 163
Bryn, 0611 Oslo
21 600 900