Sosialisering

Når valpen leveres overtar du som eier det svært viktige ansvaret for sosialisering.

 

Det er viktig at valpen får muligheten til å bli kjent med situasjoner, dyr, mennesker og steder den skal omgås senere i livet. En valp som ikke blir sosialisert mens den er liten kan utvikle redsel for mennesker, andre hunder eller ting i miljøet.

Ta valpen med på korte turer i alle miljøer du kan tenke deg den vil komme bort i senere: I skogen, langs trafikkerte veier, på bussen, idrettsområder, parker, butikker (dersom det er lov), trapper, broer osv. Begynn tidlig å la valpen bli kjent og fortrolig med alt det nye. Den bør sosialiseres både overfor voksne og barn, gutter og jenter.

Hele tiden må du som hundeeier legge opp til at det blir positive og trygge opplevelser. Se p valpens reaksjon og gå ikke lenger enn den takleruten å bli redd. Blir den for eksempel skremt av støyende og voldsomme barn, kan den i verstefall bli redd barn resten av livet.

Tilvenning til nye ting og situasjoner vil ofte gå som en lek dersom du nettopp gjør det til en lek! Ta med noen godbiter hunden liker, eventuelle leker hvis den har det, tålmodighet og godt humør. Det er ikke gitt at en hund umiddelbart forstår at en hund av en helt annen rase også er en hund – la den bli kjent med hunder av mange ulike raser og størrelser.

Husk å finne hunder som selv har god atferd. Det er viktig at valpen får videreutviklet språket sitt og lære seg samspill også med andre hunderenn dem den tilbrakte tid med i valpekassa.

Voksne hunder vil ofte lære valpen hvilke regler som gjelder i hundeverdenen. Noen ganger er det nødvendig at den voksne hunden sier ifra i litt store bokstaver, noe som kan avstedkomme både knurring, brøling og kanskje glefsing. Husk at dette oftest er normal hundeatferd, der hundene prater sammen på sitt eget språk. Dette må valpen lære. Den vil ikke bli skadet i slike tilfeller, så lenge den voksne hunden selv har normal atferd. For å unngå skremmendeopplevelser bør du oppsøke hunder som selv har et godt språk og som ikke skader valpen din. Slike hunder vil instinktivt forstå hvor i utviklingen valpen er, og hvordan den skal oppdras.

Er du i tvil om det går riktig for seg i lek og språktrening mellom din valp og andre hunder, søk råd hos noen som kjenner emnet og kan vurdere situasjonen.

Signaler og kroppsspråk

Hunder har et rikt kroppsspråk. Som flokkdyr er de helt avhengige av å kommunisere med hverandre for å holde ro og fred i flokken. Hunder over hele verden snakker det samme språket.

For en hund er det livsviktig å kunne signalisere til en annen hund at den ikke er noen trussel, eller kunne signalisere at den er ukomfortabel med at en annen hund kommer for nær.

Mange konflikter mellom hund og eier kunne værtunngått om vi lærte å forstå hundens signaler. Vi må se på hele hundens kroppsspråk for å tolke dens sinnsstemning og følelser i en situasjon; kroppsholdning, haleføring, ørestilling, mimikk,

lyder osv. For å lære dette må man se det i praksis. Ser du etter, vil du fort oppdage at hunden din hele tiden gir en mengde informasjon med kroppsspråket sitt.

En hund som ønsker å signalisere at den ikke har til hensikt å komme i konfrontasjon, vil vise dette blant annet ved å snu hodet bort og se en annen vei. Noen hunder går så langt at de venderhele kroppen bort, eller til og med snur ryggen til. Den senker ofte halen og beveger seg gjerne med rolige bevegelser, eller den kan begynne å snuse i bakken. Dette kan man observere i møte mellom to hunder, og man kan også se at hunder gjør dette overfor mennesker. Alt dette og mange flere signaler bruker hunden for å signalisere at den ønsker fred.

En hund som ønsker kontakt med et menneske eller en annen hund, vil gjerne vise dette ved at de ”smisker”. Logring, ofte med litt lav hale og noe senket bakpart, ørene legges inn til hodet og slikking med tunga, enten ut i luften eller i ansiktet/munnvikene til den hunden eller det mennesket den møter. Hunden vil i en sliksituasjon si at den ikke er noen trussel og at den vil ha kontakt og vil hilse og bli bedre kjent. I noen situasjoner vil hunden kunne ha behov for å si ifra at den føler ubehag ved en hund seller et menneskes nærvær, for eksempel hvis den er redd eller har smerter. Hunden vil da først signalisere at den er utrygg. Den kan da visesåkalt trueatferd i form av knurring og flekking av tenner, og eventuelt gjøre et utfall for å jage vedkommende vekk.

Som hundeeier er det din oppgave å få hunden så trygg som mulig, slik at den slipper å bruketrueatferd. En hund som er redd eller har smerter vil som regel ikke forstå at vi bare ønsker å hjelpe den. Venn hunden din til å bli tatt på, bli tittet i ørene, løftet på osv. fra den er liten. Gjør dette til en positiv opplevelse, og hunden vil står bedrerustet til å takle slike situasjoner senere i livet. La den bli trygg på mennesker, miljøer, andrehunder, lyder og ulike situasjoner. Da vil den somregel ikke se det som en trussel og derfor ikke behøve å bruke truende signaler.

 

 

 

Våre samarbeidspartnere:

Norsk Kennel Klub

Nils Hansensvei 20
Bryn, Oslo
Postboks 163
Bryn, 0611 Oslo
21 600 900